De spanske katedralene – fra gotiske spir til barokke fasader – forteller historien om kunstnerisk utvikling og om de mange regionale identitetene som preger landet.

Katedraler, som både arkitektoniske og religiøse landemerker, står ofte høyt på listen over reisendes favorittattraksjoner. I Spania er mangfoldet og prakten blant disse monumentene bemerkelsesverdig, med dusinvis av storslåtte byggverk spredt over hele landet. Blant dem er 14 blitt erklært som verdensarvsteder – enten i kraft av sin egen betydning eller som del av større historiske helheter. Denne anerkjennelsen skal sikre vern og fremheve deres historiske og kulturelle verdi. 

• Katedralen i León. Kjennetegnes av sine imponerende middelalderske glassmalerier og sin rene gotiske stil. Den ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1983. 

• Katedralen i Burgos.  Reist mellom 1200- og 1500-tallet, er dette et prakteksempel på gotisk arkitektur – og den eneste spanske katedralen som er anerkjent som verdensarv i egen rett. UNESCO gav den denne statusen i 1984. 

• Moské-katedralen i Córdoba. Et enestående monument som forener islamsk og kristen arkitektur – et levende vitnesbyrd om kulturell sameksistens på den iberiske halvøy. Den ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1984. 

• Katedralen i Segovia. Kjent som «katedralenes dame» på grunn av sin eleganse. Byggingen startet på 1500-tallet og ble fullført på 1700-tallet. Den regnes som en av de siste gotiske katedralene i både Spania og Europa, og ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1985. 

• Katedralen i Ávila. Delvis integrert i bymurene og regnet som en av de første gotiske katedralene i Spania. Den ble anerkjent som verdensarv i 1985 som en del av det historiske byområdet i Ávila. 

• Mudejar-katedralene i Aragón. Mudejar-stilen oppstod i Aragón på 1100-tallet og representerer en særegen spansk uttrykksform som forener islamske og kristne estetiske tradisjoner. Katedralen i Teruel ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1986, takket være sitt enestående tårn, lykt og himling – og omtales gjerne som «Mudejar-stilens sixtinske kapell». 

I 2001 ble også katedralen La Seo i Zaragoza inkludert som verdensarv, som en del av den aragonske mudejar-arven. 

• • Kokatedralen i Cáceres. Opphøyd til kokatedral i 1957, deler den bispesetet med katedralen i Coria. Den ble reist mellom 1400- og 1500-tallet over eldre strukturer, og fremstår som et vakkert eksempel på sengotisk arkitektur. Kokatedralen fikk verdensarvstatus i 1986 som en del av den historiske bykjernen i Cáceres. 

• Katedralen i Toledo. En storslått gotisk katedral, kjent som Dives Toletana – «den rike fra Toledo» – på grunn av sin kunstneriske prakt. Den ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1986.  

• Katedralen i Sevilla.

• Katedralen i Salamanca. Dette arkitektoniske helhetsverket består av to katedraler – den gamle og den nye – og ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1988. 

• Katedralene langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela (Oviedo, Lugo, Bilbao, Mondoñedo og Santiago selv). Disse katedralene har vært en del av verdensarvlisten siden 1993, som en del av kulturarven langs Camino de Santiago. 

• Katedralen i Cuenca. Inspirert av anglo-normannisk arkitektur er dette én av de første gotiske katedralene i Spania. Den fikk verdensarvstatus i 1996. 

• Katedralen i San Cristóbal de La Laguna. Beliggende på Tenerife, er dette et fremragende eksempel på nyklassisistisk arkitektur og ble innlemmet på UNESCOs verdensarvliste i 1999. 

• Katedralen i Baeza. Reist på tomten til en tidligere aljama-moské – som igjen erstattet et hedensk tempel – har katedralen gjennomgått flere transformasjoner. Den viktigste fant sted på 1500-tallet og bygget dets karakteristiske renessansefasade. Siden 2003 har den vært del av verdensarvstedet «Renessansebyene Baeza og Úbeda».